Samar er født i Damaskus i Syria. Her hadde hun en trygg og god oppvekst omgitt av en stor familie. Hun utdannet seg innen administrasjon og fikk jobb på et kulturhus i hjembyen. Hun ble etter hvert gift med Hassan, de kjøpte hus, fikk en datter, og noen år senere fikk de også en sønn. I mars 2011 ble det krig i Syria, og med krigen kom en annen hverdag for beboerne i Damaskus, med uroligheter, bombing og utrygghet.

 

«Jeg hadde aldri kunne forestilt meg at livet mitt skulle endre seg så drastisk som det kom til å gjøre» sier Samar.

 

En varm vårdag i 2012 var Samar og hennes to barn på 8 og 4 år på handletur utenfor området hvor hun bodde. Akkurat denne dagen ble hjemstedet hennes okkupert av Assads militære styrke, og innbyggerne ble tatt til fange. Hassan var blitt igjen hjemme når hun og barna dro på handletur. Samar var motstander av Assads regime. Hun risikerte dermed å bli arrestert eller drept.

 

Samar har tårer i øynene mens hun forteller. «Jeg forsto det da, der jeg sto alene med barna, at det var for farlig for oss å dra hjem igjen, og at den eneste utveien var å ta med barna og flykte fra alt.»

 

Den første tiden var de på flukt i Nord-Syria og etter hvert kom de seg til Tyrkia. Etter flere år på flukt i Tyrkia fikk hun hjelp av en slektning som befant seg i Sveits. Han ordnet med transport og kjørte henne og barna til København. Her tok de toget videre og en kald januarkveld i 2014 ankom de tre Oslo S.

 

 «Det var sent på kvelden, vi var sultne, trøtte og hadde aldri opplevd vinterkulde før. Jeg snakker dårlig engelsk så det var ikke lett å få hjelp, de fleste trodde vi var tiggere og vente oss ryggen.  Til slutt fant jeg noen som ville hjelpe meg, jeg fikk hjelp så vi kunne finne veien videre til sykehuset og politiet.»

 

Samar fikk plass på et asylmottak i Oslo, og hun og barna ble flyttet rundt på forskjellige mottak helt til hun ble bosatt i Mandal i 2015. Hele hennes verden var snudd på hodet, og ingenting var slik hun var vant med eller kjente til. Det som betydde noe for Samar var barnas fremtid, og et ønske om å gi dem et godt liv i et nytt land i et fremmed samfunn. Hun og barna kunne ikke norsk og visste ingenting om norsk kultur da de kom til Norge, men hun forsto at nøkkelen til integrering var å lære seg språket og kulturen så godt som mulig.

Samar savnet mannen sin som var igjen i Syria. I flere år visste hun ikke om han var i live. Han ble tatt til fange av militæret i Syria, men klarte etter hvert å flykte og ble gjenforent med Samar og barna i 2016.

Samar fikk tilbud om å lære norsk og samfunnskunnskap på Lindesnes læringssenter. Gjennom Lindesnes læringssenter og Lindesnes kommune fant Samar og familien hjelpen de trengte for å lære seg norsk. Samar følte seg trygg og ivaretatt under norskopplæringen.  

 

De ansatte på Lindesnes læringssenter er så åpne og inkluderende», sier hun.

 

Hun nevner flere nyttige tilbud i tillegg til norskkurs. Både leksehjelp, samfunnskunnskapskurs og foreldrekurs er tilrettelagte for innvandrere som ønsker å forstå norsk kultur og normer.

På læringssenteret lærte Samar hvordan hun skulle lage CV og søke på jobber. Hun fikk med seg viktig kompetanse om hva som er typisk norsk og hvordan hun skulle klare seg best mulig i det norske samfunnet. Hun mener at et ressurssenter som Lindesnes læringssenter er svært viktig for integreringen, da man trenger et sted hvor man får lov å stille spørsmål, hvor man føler seg akseptert og hvor man får hjelp til å lære seg et nytt språk og ny kultur i en periode av livet hvor man har det vanskelig.

Etter norskundervisningen ved Lindesnes læringssenter gikk Samar videre på service og samferdsel ved Karriere Agder og er nå lærling i kontorfag. Samar og familien har kjøpt seg enebolig på Ime i Mandal, og Samar har tatt sertifikatet. Hun har læretiden sin ved Lindesnes læringssenter, noe hun er veldig glad for. Her føler hun seg akseptert, verdifull og kan være norsk sammen med gode kollegaer. Hun får også anledning til å hjelpe andre flyktninger som er i samme situasjon som hun engang var. Så lenge det er krig kan Samar aldri vende tilbake til hjemlandet. Hun savner familien og vennene i Syria hver dag, men hun ser allikevel lyst på fremtiden og det nye livet hun og familien har skapt seg i Norge.